Lesing og Skriving (påtvungen, sådan).

Breddetester sniker seg på
Det viser seg at jeg har breddetest-ting i morgen (2 timers prøve-greie) på Minde. Selvsagt visste jeg dette for en stund siden, men det hadde plutselig forsvunnet fra mitt sinn i ettertid. Å lese notater for å repetere er en blandet opplevelse, det blir veldig tydelig hvorfor jeg ikke likte noen av tenkerne på pensum første gang jeg skulle lese tekstene deres tidligere i år (Descartes er jævlig kjedelig og har noen seriøst flåsete argumenter). Samtidig er det artig å se alle de snodige tingene jeg har tenkt på forelesningene. Foruten drodler på hver side finner jeg også ting som "Foreleseren vet ingenting" som overskrift (før forelesningen i det hele tatt hadde begynt), eller "Rousseau digger bokbrenning" andre steder.

Litteratur
Jeg gjør et heroisk forsøk på å lese kanoniske tekster i den store verdenslitteraturen. Jeg husket for en uke siden på at jeg egentlig holdt på å lese Dostoevsky (plukket stavingen fra engelsk wikipedia fordi jeg alltid fucker den opp) men sluttet etter å blitt ferdig med et volum, så jeg begynte på Bjørneboe isteden; Frihetens Øyeblikk, stjålet av foreldre sist gang jeg var ute hos dem. Den er meget god så lang, typen bok det er fornøyelig å lese i stuen i stillhet om kvelden med en kopp te, og den dempede lyden av naboens unger som banker hverandre opp i etasjen ovenfor.