Torstein Skriver Igjen

Mission Statement

Jeg har funnet ut etter en halvtime i lenestol med kaffe hvor jeg gjorde absolutt ingenting annet enn å sitte å stirre ut rommet at jeg trengte noe å drive med. Blogger har en tendens til å våkne, leve, og dø, og jeg har funnet ut at jeg vil heller omfavne dette enn å stritte i mot en uunngåelig skjebne.

Om Kaffebarer og Kaffe

Jeg var nylig på Dromedar i Gågaten med Isabell, og betalte 127 kroner for to kopper kaffe og en focaccia med brie. Maten var i følge henne god, og jeg må innrømme at 50 og noe kroner for lunsj på kafé ikke er urimelig. Jeg måtte derimot betale 42 kroner for en dobbel cappucino, noe jeg satt liten pris på. Kaffen var meget god, men ikke fantabulistisk; for 42 kroner forventer jeg skikkelig setting med rosetter og lønneblad eller tilsvarende porno-stil på kaffen min (), at man steamer melken slik at kaffen blir fin og kremete og homogen i konsistensen er tilstrekkelig for å lage en salgbar cappuccino, men ikke for en kafé som anser seg som blant de beste i Bergen (på nivå med Kaffekompaniet), og absolutt ikke til den prisen. Mye værre var dog kaffen jeg kjøpte til min kjæreste: en traktekaffe med litt melk i skulle ikke være noen tryllekunst, men joda: i glass (wtf?) får vi servert en utvannet kaffe med alt for mye melk som smaker BALLE. Grrrr! Det er slike dumme hendelser som gjør at man reverterer til:



Mmmm.

Litt Musikk

Alle som har hørt litt Massive Attack, Portishead og det ene bra albumet til Morcheeba og liker fellesnevnerne i musikken burde grave dypere i trip-hop sjangeren for å finne noen skikkelig perler. Jeg har i det siste hørt masse på Ganglion, Groove Armada, Andy Smith, Phileas Fog osv, men i dag presenterer vi:



Blue Foundations selvtitulerte album fra 2001 viser at DANSKER av alle mennesker kan lage fantastisk mørk, downbeat hip-hop med betryggende elektroniske effekter, stilfulle horn og øm kvinnevokal. Mmmm, who could want for more. Løp og last ned!