Morgenbladet er fint

For inntil et par måneder siden abonnerte jeg på BT. Det er en fin avis, men et abonnement sørger raskt for at leiligheten blir full av papir som så må bæres ut igjen, og dette betyr at man må veie fordelene mot ulempene. Når man ender opp med å ikke lese avisen fire dager i uken fordi det aldri passer seg, eller man ikke tid eller hva det nu enn skulle være er ikke nyhetsaviser en god ide.

I det siste (dvs siden i går) har jeg begynt å kjøpe Morgenbladet, i den tro at det å være oppdatert en gang i uken på kultur og et par bokanmeldelser kan gjøre opp for at jeg ikke følger med på nyhetsfronten i det hele tatt. Den var fin å lese, om enn litt for mye opera. Det er en avis man føler det er uredelig å lese uten kaffe, fortrinnsvis bør man sitte alene på kafé og se pretensiøs ut.

Da min venn Hans bodde her betalte faren hans abonnement på Klassekampen for oss, det var en fin ide. Det er en god avis, og interessant nok viser den mye mindre tendenser til journalistisk urederlighet som følge av politisk overbevisning enn aviser uten noen uttalt politisk sympati. En ting jeg fant en smule ensformig i lengden var gjentagelsen av de samme temaene: nå er det viktig med Irak og Bush og sånn, men det finnes andre saker man burde være opptatt av som sosialist eller venstrevridd. Spørsmålet er om ikke Morgenbladet vil vise seg å ha samme tendser: i første utgaven jeg har lest ble debatten (med unntak av kunstsidene) dominert av Islamisme og prostitusjon. Nå er dette begge temaer jeg selvsagt er meget opptatt av, jeg bare håper avisen ikke vil behandle dem så regelmessig at det hele blir klisjéaktig. Og hva faen er "Islamisme" i det hele tatt? Når man bruker slike teppebegreper uten å ta hensyn til hva slags følsom debatt det er snakk om ved å sørge for definere begrepene sine begynner jeg å få assosisiasjoner til at snart er den Endelige Løsningen nødvendig.