Emoblogging

Heads up
Som et resultat av at min Isabell er russ og leker med andre russ og ikke har like mye tid til meg og at jeg har en følelsesmessig ryggrad på amøbenivå er jeg litt deppa nu. Vel og merke dagligtale-deppa, ikke skikkelig fagspråk deprimert. Uansett, ettersom jeg skal på fest og trenger å spare penger fant jeg ut at jeg kan bruke opp litt av en gammel vodka Kleppe glemte her for et år siden



Den smaker i utgangspunktet litt bensin, og lukter værre. Med litt is og sitron smaker den omtrent ingenting, som i og for seg er ganske skummelt. Men jaja.

Musikk

Litt musikk til drikking alene er jo også nødvendig. Opprinnelig hadde jeg tenkt å høre på Tom Waits, men fant ut at min arroganse ikke tillot med å plante meg selv i en slik klisjé. Isteden er kveldens anbefaling Frank Klepackis soundtrack til det opprinnelige Command & Conquer spillet (finnes på OiNK for entusiastene der ute)



Uten å være alt for påståelig vil jeg beskrive musikken som en form for industrial, og soundtracket har absolutt alt: hard metal-gitar, meget groovende bassloops, og spacerock-aktige keyboards. Absolutt noe som får en i humør, selv om jeg må innrømme der kanskje er en smule nostalgi involvert.

Morgenbladet er fint

For inntil et par måneder siden abonnerte jeg på BT. Det er en fin avis, men et abonnement sørger raskt for at leiligheten blir full av papir som så må bæres ut igjen, og dette betyr at man må veie fordelene mot ulempene. Når man ender opp med å ikke lese avisen fire dager i uken fordi det aldri passer seg, eller man ikke tid eller hva det nu enn skulle være er ikke nyhetsaviser en god ide.

I det siste (dvs siden i går) har jeg begynt å kjøpe Morgenbladet, i den tro at det å være oppdatert en gang i uken på kultur og et par bokanmeldelser kan gjøre opp for at jeg ikke følger med på nyhetsfronten i det hele tatt. Den var fin å lese, om enn litt for mye opera. Det er en avis man føler det er uredelig å lese uten kaffe, fortrinnsvis bør man sitte alene på kafé og se pretensiøs ut.

Da min venn Hans bodde her betalte faren hans abonnement på Klassekampen for oss, det var en fin ide. Det er en god avis, og interessant nok viser den mye mindre tendenser til journalistisk urederlighet som følge av politisk overbevisning enn aviser uten noen uttalt politisk sympati. En ting jeg fant en smule ensformig i lengden var gjentagelsen av de samme temaene: nå er det viktig med Irak og Bush og sånn, men det finnes andre saker man burde være opptatt av som sosialist eller venstrevridd. Spørsmålet er om ikke Morgenbladet vil vise seg å ha samme tendser: i første utgaven jeg har lest ble debatten (med unntak av kunstsidene) dominert av Islamisme og prostitusjon. Nå er dette begge temaer jeg selvsagt er meget opptatt av, jeg bare håper avisen ikke vil behandle dem så regelmessig at det hele blir klisjéaktig. Og hva faen er "Islamisme" i det hele tatt? Når man bruker slike teppebegreper uten å ta hensyn til hva slags følsom debatt det er snakk om ved å sørge for definere begrepene sine begynner jeg å få assosisiasjoner til at snart er den Endelige Løsningen nødvendig.

Torstein Skriver Igjen

Mission Statement

Jeg har funnet ut etter en halvtime i lenestol med kaffe hvor jeg gjorde absolutt ingenting annet enn å sitte å stirre ut rommet at jeg trengte noe å drive med. Blogger har en tendens til å våkne, leve, og dø, og jeg har funnet ut at jeg vil heller omfavne dette enn å stritte i mot en uunngåelig skjebne.

Om Kaffebarer og Kaffe

Jeg var nylig på Dromedar i Gågaten med Isabell, og betalte 127 kroner for to kopper kaffe og en focaccia med brie. Maten var i følge henne god, og jeg må innrømme at 50 og noe kroner for lunsj på kafé ikke er urimelig. Jeg måtte derimot betale 42 kroner for en dobbel cappucino, noe jeg satt liten pris på. Kaffen var meget god, men ikke fantabulistisk; for 42 kroner forventer jeg skikkelig setting med rosetter og lønneblad eller tilsvarende porno-stil på kaffen min (), at man steamer melken slik at kaffen blir fin og kremete og homogen i konsistensen er tilstrekkelig for å lage en salgbar cappuccino, men ikke for en kafé som anser seg som blant de beste i Bergen (på nivå med Kaffekompaniet), og absolutt ikke til den prisen. Mye værre var dog kaffen jeg kjøpte til min kjæreste: en traktekaffe med litt melk i skulle ikke være noen tryllekunst, men joda: i glass (wtf?) får vi servert en utvannet kaffe med alt for mye melk som smaker BALLE. Grrrr! Det er slike dumme hendelser som gjør at man reverterer til:



Mmmm.

Litt Musikk

Alle som har hørt litt Massive Attack, Portishead og det ene bra albumet til Morcheeba og liker fellesnevnerne i musikken burde grave dypere i trip-hop sjangeren for å finne noen skikkelig perler. Jeg har i det siste hørt masse på Ganglion, Groove Armada, Andy Smith, Phileas Fog osv, men i dag presenterer vi:



Blue Foundations selvtitulerte album fra 2001 viser at DANSKER av alle mennesker kan lage fantastisk mørk, downbeat hip-hop med betryggende elektroniske effekter, stilfulle horn og øm kvinnevokal. Mmmm, who could want for more. Løp og last ned!